Utvist fra Tyskland for “ågervirksomhet”: Anton Brinchmann

Gjølmesli familien –> Skreddermester Anton Brinchmann f: 1646 i Slesvig-Holstein, Tyskland  d: 1740 i Christiania

Med referanse til ‘Extract ofver nu Verende JndQvartering J Christiania den 12 September Anno 1690’ hadde Anthonnj Brinchmand innkvartert 3 soldater i sitt hjem i Søndre Qvarter i Christiania. Han er oppført i tilgjengelige Manntall for Byskatten i Christiania i perioden 1695 til 1730.

Slekten Brinchmann er høyst sannsynlig en tysk slekt. Stamfaren i Norge, Antoni B., er muligens født i Slesvig-Holstein (Rostock og Hamburg har også vært nevnt som mulige fødebyer). Fødselsår er oppgitt til 1646 i “Norske Slægter 1912” og bekreftet fra Statsarkivet. Antoni B. var skreddermester i Christiania, og han ble angivelig utvist fra Tyskland for ågervirksomhet. Det fortelles at han først kom til København og senere slo seg ned i Christiania. Han var første gang gift med Agnete Poulsdatter Rødder som døde i 1708. De giftet seg i 1690, hun 28 og han 44 år gamle. De fikk 12 (?) barn, hvorav 9 døtre og 1 sønn levde opp. Etter hennes død i 1708 avholdtes skifte 16.6.1710, ti dager før han gifter seg på nytt, denne gang med Dorothea Stub. Boet eide 3 gårder hvorav to brente i “den ulykkelige ildebrann” (Tollbugata 8?). Den tredje gården ble taksert til 700 riksdaler. Boets formue var 1096 riksdaler og gjelden 863 riksdaler og 14 skilling. Konens begravelse kostet 200 riksdaler, men av hensyn til barna ville han ikke kreve noe vederlag. Kfr. Christiania skifteprotokoll 1707(?), s.94. Etter at Oslo brant i 1624 og Christian 4. beordret gjenoppbygging av en ny by i mur og stein, håpet kongen å unngå nye, større bybranner. Oslo, som hadde vært en by vesentlig bestående av trehus, hadde lett blitt offer for flammenes rov flere ganger. Siden 1137 hadde byen brent åtte-ni ganger, ofte med fatale utfall. I 1686 ble Christiania rammet av sin første brannkatastrofe. Murtvangen var ikke gjennomført konsekvent, særlig ikke i den fattigste delen av byen i nord. En tredel av byens hus ble offer for flammenes rov. På 1700-tallet ble det gjort alvorlige anstrengelser for å forhindre nye brannkatastrofer. Vi ser da at byens styre i større grad enn før engasjerte seg i kampen mot ildebrann. Fra begynnelsen av 1700-tallet finnes flere eksempler på at byens magistrat ytret bekymring for den brannfare sjøbodene representerte. De var bygget i tre, og de lå tett i tett. 10. oktober 1708 gikk det galt. 60 sjøboder og pakkboder og 40 beboelseshus i byens nederste to kvartaler brant ned. Brannen stoppet ikke før den nådde den solide murbebyggelsen fra Kristian 4s. dager. Denne brannen, og et par-tre mindre etterfølgende branner førte til at Kongen fastsatte en brannordning av 24. februar 1714, som ga detaljerte forskrifter om byggemåte, branntjeneste og brannredskap. Murtvangen ble utvidet til å gjelde 200 m rundt bykjernen, og byen fikk et fast brannkorps. Men både i 1720 og 1721 herjet ilden i Christiania. I 1733 godkjente kongen nye og mer restriktive regler for brannvesenet i Oslo, særlig ble straffene for uaktsom omgang med ild skjerpet. Piper som var mye i bruk, skulle feies opp til seks ganger i året. Det ble forbud mot bruk av levende lys, blant annet på loft og i stall, og tjenestefolk fikk ikke tenne lys eller legge i ovn eller peis uten herren eller fruens samtykke. Utenfor hver gård skulle det dessuten stå en tønne med vann. I 1787 utarbeidet magistraten en fortegnelse over alle gårder i byen og hvilke brannredskaper hver enkelt gård skulle være oppsatt med. I følge Brannanordning av 24. februar 1714 skulle utstyret følge huset, ikke eier. Jo større gården var, jo flere bøtter og spann skulle den ha. Omtrent samtidig ble det vanlig med faste brannvakter om natten i byen. Ti vektere gikk rundt og patruljerte, klar til å slukke eventuelle branntilløp.
Den 26 juni 1710 søkte Antoni om å få gifte seg med Dorothea Hansdatter Stub uten forutgående trolovelse og lysning fra prekestolen. Vielsen fant antagelig sted like etter. Finnes ikke i kirkebøkene.

Alle notater for Antoni, hans hustruer og barn er basert på kirkebøkene for Oslo Domkirke (Riksarkivet). Antonj Brinchmand ble begravet 4.3.1740, 94 år gammel, på Byens kirkegård, med “alle klokkers ringing”.

Navnet Antoni skrives forskjellig i kirkebøker, tingbøker osv.: Ant(h)oni, Ant(h)onj og Antonius. Også Brinchmann er skrevet forskjellig (Bri(e)nchman(d), Brin(c)kman(n)(d). I Oslo Domkirkes kirkebok for 1719 er det eksempelvis skrevet Brenchman. Her er det under January Maaned Anno 1719 ført opp i dåpsrubrikken: Antoni Brenchman og Dorothea Stubes barn Antoni, fad. Christen g….., Hogne Mathiessøn, Mada. G…s, Mad Hogne Matiessøn, Anne Lisbet Brenchman. I tingbøkene for Christiania byfogdembete og Rådstueprotokollen for januar-februar 1697 er det referert at Antoni Brinchmann ble dømt til å betale 150 riksdaler, halvparten til Hans Kongelige Majestet og halvparten til kirken, for lovstridig ågerhandling: “Antonj Brinchmann och hans Hustrue wbenegtelig haffþr Annammed wbillig Rente aff Aaste Jens Christensen”. I 1721 havner Anton B. igjen i retten, og tingboken for Christiania Sorenskriveri referer at han er stevnet av bokholder Kiølle for ikke å ha betalt tilbake de 50 riksdaler han har lånt. Antoni Brinchmanns ekteskap og barn iflg. Ministrialbøkene for Oslo Domkirke (Vor Frelsers kirke), Riksarkivet. (I perioden etter at Hellig Trefoldighets kirke brant i 1686 til den nye Vor Frelsers kirke ble innviet i 1697, ble festsalen i det gamle Raadhuset i Nedre Slottsgate 1 benyttet til gudstjenester) Her oppført i kronologisk rekkefølge: 13.03.1690 Ekteskap Anthoni Brinchmand og Agneta Elisabeth Poulsdatter Rødder 22.01.1691 Dåp av Anthoni Brinchmand og Agneta Rødders barn Cathrine 09.03.1692 Dåp av Antoni Brinchmand og Agneta Rødders barn Anna Elisabeth 30.05.1694 Dåp av Anthoni Brinchmand og Agnete Rødders barn Margrethe 27.02.1696 Dåp av Anthonj Skrædderens og hustrus barn Maria (?) 24.05.1698 Dåp av Anton Brinchmann og A Rødders barn Johanna (Står Johan) 09.05.1699 Dåp av Antonj Skrædder og ………. barn N.N. 26.04.1700 Begravelse i Bykirken av Anthoni Brinchmanns barn 01.02.1701 Dåp av Anthoni Skrædders og hans hustrus barn Agnete Regina 17.08.1701 Dåp av Anna Maria (?) 22.04.1702 Dåp av Anthoni Skrædder og Agnete Rødders barn Petronelle 17.02.1706 Dåp av Anthoni Skrædder og …. Røtters barn N.N. 04.06.1706 Begravelse i Bykirken av Antoni Brinchmanns barn 18.03.1707 Dåp av Antonj Skrædders og Agnete Røders barn Sebile (Sibille) 24.01.1708 Agneta Elisabeth Poulsdatter dør 01.02.1708 Begravelse i Bykirken av Agneta Elisabeth Poulsdatter Rødder Juni 1710 Ekteskap Antoni Brinchmann og Dorothea Hansdatter Stub 04.08.1711 Dåp av Anthoni Skrædders barn Hans 27.08.1712 Dåp av Antoni Brenchmand og Dorthe Stubs barn Hans (faddere bl. Morten Leuch og Collett og Mad.Collett). Hans er vår 3-tippoldefar. 17.04.1715 Dåp av Antoni Brinchmann og Dorthe Stubs barn Gunhild Marie 30.09.1716 Begravelse i Bykirken av Antoni Brinchmanns barn (Gunhild Marie
Antonisdatter) 01.07.1718 Begravelse i Bykirken av Antoni Brinchmanns lille barn Dåp av Antoni Brenchman og Dorothea Stubes barn Antoni 14.01.1719 Begravelse i Bykirken av Antoni Brinchmanns lille barn 14.03.1720 Dåp av Antoni Brinchmanns barn Gunhil Maria Antonisdatter 21.02.1721 Ekteskap ved Kongebrev mellom Anna Elisabeth Brenchmand og Peter
Berg 12.09.1722 Dåp av Antoni Brinchmanns barn Michel Antonissen 04.08.1725 Begravelse i Bykirken av Antoni Brinchmanns lille barn 15.06.1729 Dåp av Antoni Brinchmanns barn Anna Cathrine (Cathrine) 04.03.1740 Begravelse i Bykirken av Anthoni Brinchmanns Liig til alle Klokkers ringing.

Bykirken var Vor Frelsers kirke (før 1950, deretter Oslo Domkirke). Kirken er oppført 1694 på en fjellknaus mellom Store og Lille Vollport. Omkring kirken lå Vor Frelsers kirkegaard som ble innviet 1697 og omfattet østre del av Stortorget; den strakte seg helt ned til Dronningens gate. Kirkegården ble nedlagt 1808. Ved kirkegårdsmuren på sørsiden (Urtegården) var familiene Ankers, Colletts og Leuchs gravkapeller. I 1823 ble kirkegården utlagt til park og Basarene ble oppført der gravkapellene sto. James Collett og hustru, som er nevnt flere ganger som faddere til Antoni og Agnetes barn, var trelasthandler og fra 1.12.1703 kommerceråd James Collett, (1655-1727), stamfar til den norske Collett-slekten. Han innvandret fra England 1683 og ble gift 21.7.1686 med Karen Leuch (1666-1745), datter av Peder Nielsen Leuch (Leuck) (1636-1693), skreddersvenn, kramkar, trelasthandler og rådmann i Christiania og som ved første ekteskap med Anne Mortensdatter Heide (1661-1684) ble eier av Bogstad. Andre ekteskap med Alhed Johansdatter Krefting (1653-1729), datter av Bærums Verks eier Johan Krefting (1618-1674). Peder Nielsen Leuchs far var Niels Pedersen (d.1675), lavettmaker på Akershus. Peder Nielsen Leuch tok navnet etter Conrad Lauritzen Leuch (d. ca. 1632), som var hans mor Karen Thomasdatters første mann. Peder Nielsen Leuchs sønn Morten Leuch (1665-1717) overtok Bogstad, var stadskaptein og god venn av kommerceråd James Collett (og også fadder for Antoni og Dorotheas barn). To av Mortens sønner var Niels Leuch (1700-1760) og Peder Leuch (1692-1746) og 4 døtre. Den eldste av døtrene, Karen Leuch (1694-1765), ble gift med Iver Eliæsen. Peder Leuchs sønn, trelasthandler Morten Leuch d.y. (1732-1768), ble 1758 gift med Mathia Collett (1737-1801), hans tremenning og søster til James Collett III. Morten Leuch overtok Bogstad og gjenopplivet 1755 sin bestefars handelshus og trelasteksportfirma Collett & Leuch sammen James Collett III (1728-1794), gift med Karen Leuch. Hver av dem ble gift med sin kompanjongs søster. Handelshuset var grunnlagt av Peter Collett I (1694-1740) og Peder Leuch (1692-1746). Ved Morten Leuch d.y.’s død 1768 overtok James Collett forretningen og i 1786 da han opptok sin sønn Peter i firmaet ble firmanavnet endret til Collett & Søn. Leuch-slekten døde ut med Poul Leuch 1825. Sammen med Iver Eliæsen (1683-1753) anla Morten Leuch d.? i 1736 en mølle, Nedre Papirmølle, ved Labakkfallene i Akerselven. Nedre og Øvre Papirmølle ble drevet i fellesskap i perioden 1748-98, den øvre kalles også Bentse Brug. I 1798 overtok Fredrik Glad på Grefsen gård møllen som fikk sitt navn etter ham. Glads mølle er (pr. 2006) den eldste av alle fabrikkbygninger langs Akerselven. I 1982 ble bygningen restaurert av Stenersens trykkeri.

I kopi av ”Riss av Kvadraturen i gamle Christiania, utarbeidet av komm. arkivar Finne-Grønn. Panteregisterets nr. er påført. De respektive eiere er påført. Kfr. Panteregisteret i arkivet”, side 26, fremgår at Antoni Brinchmann bodde og eide bolig i Tollbugata (som den gangen het Waterstrædet eller Vater-strædet) på søndre side av Tollbugata, på hjørnet mellom Dronningens gate og Skippergata, nåværende Tollbugata 8. Han står som eier 1706, 1715 og 1734 av en bolig der Adam Snekker bodde i 1661, David Warnich i 1705 Jørgen Samuelsen Fane senere, og der Peter Leuch står som eier 1736 og 1744. Ut fra skifteprotokollen (se ovenfor) kan det tyde på at Antoni eide de 3 boligene 200, 201 og 212 (de siste to slått sammen – kanskje hadde han sitt skredderverksted her?), hvorav altså to gikk med i brannen 1708. Bolig 200 ble bygget opp igjen av stiftsamtsskriver Claus Hansen for 2800 riksdaler. Antoni eide bolig 212 i 1734, men i 1736 eies den av Peder Leuch, og Antoni leier av ham. Antonis enke Dorothea bodde i bolig 212 i 1744 og leiet da av Peder Leuch.
I samme kvartal bodde (eller eide bolig) James Collett, Peder Leuch, Søren Løchstør, bispinne Munch, oberst Dilleben, oberst Wilster.
Det er uvisst når Skrædderen og familien først bosatte seg i Christiania, men Skrædderen figurer i manntallet over byskatten i Søndre Qvarter i 1701, men ikke i 1683. Han er derfor trolig kommet til Christiania en gang mellom 1683 og 1690, da han giftet seg første gang. Med referanse til ‘Extract ofver nu Verende JndQvartering J Christiania den 12 September Anno 1690’ hadde Anthonnj Brinchmand innkvartert 3 soldater i sitt hjem i Søndre Qvarter i Christiania

I Norge og Danmark har navnet Brinchmann tidligere kun fremtrådt enkelt og spredt, men
i inneværende århundre fremstiller en oppblomstrende slekt her til lands, kanskje av tysk
opprinnelse. I Hans Barlows Deutsches Namenlexikon angis Brin(c)kmann som den tyske
måte å stave navnet på, utledet av ”am Brink wohnend”. I ”Duden Familiennamen –
Herkunft und Bedeutung” står det om Brinchmann: „Ableitung auf –mann zu Brink. Brink: 1) Wohnstättennamen zu dem in Norddeutschland sehr häufigen Flurnamen Brink (zu mnd. Brink, Hügel, Abhang, auch Rand, Rain, Grasanger, Weide. 2) Herkunftsnamen zu dem in Norddeutschland häufigen Ortsnamen Brink.

En adelig familie Brinchmann (Brinkman) levde i Sverige gjennom flere generasjoner.
Den døde ut med baron Carl Gustaf von Brinkman, (f. 1764 i Nacka, d.1847),
ugift. Han var forfatter og diplomat. Medlem av Svenska Akademin. Oppholdt
seg mye i Tyskland. Esaias Tegnérs venn og intime korrespondent. Hans foreldre var
advokat og sekretær Hans Gustav von Brinkman, (1728-1816), gift med grevinne Beata
Christina Leijonsted. Hans fetter var herredshøvding m.m. Gustav Anton von Brinkman,
(d. 1822 i København), barnløs, gift med Sophie Charlotte Kåhre, (1770-1849) i
Karlskrona. Hans Gustavs far var Anton Henrik von Brinkman (1690-1745), pasje hos
hertugen av Holstein-Gottorp. Anton Henriks farfar, stamfaren fra Østerrike, het også
Anton Henrik von Brinkman. Han var født i Ostfriesland og major i tysk keiserlig tjeneste.
(Iflg. Anreps “Svenska Ättartafler” – H.A. Koefoeds Lex. Suppl.)

2

Iflg kirkeboken: “1740 4de Martius. Byens Kirkegaard. Afg. Antonj Brinchmands /gl 94 aar/ Liigs Begravelse paa Byens kirkegaard med alle klokkers ringing paa eengang Jorden samt Klokkerens ringing betalt med 3 Rdr. 1 mark.”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *