Henrich Petersen Ysted (Von Fyhren)

Horne —> Henrich Petersen Ysted er født i 1662 og døde 24 November 1711.

På slutten av 1600-tallet kommer der en Holstener ved navn Henrich Petersen Ysted til Norge. Professor Elgvin skriver i sin bok om Stavanger ‘s historie «Henrich Petersen Ystad» og hevder at han kom fra Ystad, Skåne i Sverige, noe han ikke dokumenterer i boken. Henrich selv oppgir i sin søknad (avskrift avlest) om borgerskap i Bergen at han er fra Holsten (ved Hamburg, Tyskland, idag området Schleswig-Holstein som grenser mot Danmark).
Henrich tar sitt borgerskap i Bergen og registreres i protokollen som “seilingsmann fra Holsten“. Han gifter seg i Bergen. Han drar til Stavanger med sin kone og bosetter seg der, hvor også hans bror Morten bor (skipsfører).

I en oversikt over fartøy i utenriksfart 1690-1710 står Henrich Petersen Ysted oppført som del-eier og skipper av seilsskuten «Kristina» sammen med de veletablerte handelsmenn som Morten Seehusen, Lauritz Søfrensen og G. Godtass.
Begge brødrene, Henrich og Morten, giftet seg med datter av prester, så det er ikke unaturlig å tro at de muligens var sønner av en dansk/tysk prest som hadde kontakter i Norge. Morten er ikke et typisk Tysk fornavn, men er og var mye brukt i Danmark på den tiden.

På den tiden hadde man bare Lindesnes og Færder fyr å ta peiling på nattestid, men overfarten oppover til Bergen var en meget risikabel reise nattestid, høst, vinter og vår. På den tid hadde man kun det gamle steinkorset på Kvitsøy å ta peiling på, og det var mange skipsforlis i området. Henrich P.Y. tar hånd om dette og bygger et vippe-fyr på den største av Kvits-øyene og en fyrlykt på Høyevarde i Karmsundet.
Senere bygger hans sønn et fyr på Falnes – på Karmøya ved sør-vest siden. Og familien får tillatelse til å drive disse fyrene på visse betingelser mot en avgift av de forbipasserende fartøy. Det blir besluttet av den dansk-norske konge 8/5-1700.
Henrich Petersen Ysted sin sønn, Morten Henrich Petersen, får tillatelse av kongen til å anta navnetillegget “Von Fyhren” (mot en avgift til kongen). Morten Henrich gifter seg inn i en velstående preste-slekt – hun var en av 16 søsken. Morten Henrich Petersen von Fyhren får med sin kjære hustru, Christina Sophia, 13 barn, hvorav noen dør som små, et vanlig forhold på den tiden. To av disse 13 barna, Børge og Morten – de yngste i flokken, tar presteutdannelse og blir prester.
Se også slektshistorien om Petersen Von Fyhren slekten (213 sider) på Nationalbiklioteket sine nett sider: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032709030

I følgje lokal tradisjon skal det liggja ei dramatisk hending bak opprettinga av Kvitsøy fyr. Ei vinternatt i året 1700 kjempa eit skip seg innover mot Stavanger i ein forrykande storm. Fartøyet unngjekk såvidt dei farlege skjera ved Kvitsøy. Ombord var Henrik Petersen Ystad. Henrik skal medan stormen rasa, ha lova Vårherre at dersom dei kom trygt fram til Stavanger, skulle han sørgja for å få reist fyr på Kvitsøy og ved Karmsundet. Ein meir dramatisk variant av denne historia går ut på at skipet forliste og Henrik hamna i sjøen. Der skal han så ha gjeve lovnaden om å bli fyrbyggjar, viss han vart berga.
Det første vippefyret:
Ein kongeleg resolusjon av 8. mai 1700 gav Henrik Petersen løyve til på eigen kostnad å byggja eit «realfyr» på Kvitsøy og ei sjølykt på Høyevarde i Karmsundet nord for Kopervik. Fyra skulle vera tente frå 20. august til 20. mars. Som betaling fekk Petersen rett på fire skilling per lest (1,7 kubikkmeter) av skip som kom til Stavanger, Bergen og Trondheim. Tollarane i dei respektive byane skulle kreva inn avgifta. Mange skip på denne tida hadde ein lastekapasitet på 50-100 lester, så Petersen kunne ofte innkassera 2-3 riksdalar per fartøy. Fyret i Ydstebøhamn på Kvitsøy er i 1705 omtala som eit vippefyr. Det bestod av ei høg mast med påmontert tverrvippe. I eine enden av vippa hang ei eldpanne med brennande kol. I andre enden var eit tau, som ein kunne bruka for å heva og senka vippa. Oppheist hang eldpanna om lag seks meter over bakken. Ein modell av eit slikt vippefyr vart for nokre år sidan reist på Kvitsøy like ved det noverande fyrtårnet.
Henrik Petersen budde i Stavanger og betalte folk på Kvitsøy og Høyevarde for å passa fyra. Noko lukrativ geskjeft kan det tydelegvis ikkje ha vore. Då Petersen døydde i 1831, var gjelda hans 1100 riksdalar. I følgje ein soneson hadde han sett formuen sin overstyr ved opprettinga av fyra. Familien tok på denne tida til å skriva seg for von Fyhren, truleg eit forsøk på å tilsnika seg adelsskap. Son til Henrik, Morten Henrik Petersen von Fyhren, fekk kongebrev på Kvitsøy og Høyevarde fyr i si livstid både av kong Christian VI i 1744 og kong Fredrik V i 1747. Enka etter Henrik hadde rett på halvdelen av inntektene frå fyra så lenge ho ikkje gifta seg på ny. Gjennom heile 1700-talet var Kvitsøy fyr i familien von Fyhren si eige. Tradisjonen om fyrdynastiet levde vidare, og på 1900-talet fanst det framleis personar i Stavanger med døypenamnet «Petersen von Fyhren».

Avskrift fra rådhus-protokollen 1701:
Da broder Henrieh kom hertil, har hen øyensynlig tatt inn til Morten og hans hustru. Om dette oppholdet forteller følgende utekrift av Rådstuerettsprotokollen for juni 1701;
“6.6.1701. Prokurator Nikolai Laesøn hevde paa Persille Jaeobedtr. Haser vegne indstevnet Henrik Petersen angaeende et hende tilhørende Dekement som 3dje Pinsedag under Heimessen var hende frakommet. Da han ikke mødte blev Sagen etset.
4.7.1701. Derefter foretoges Persille Rases Sag mod Henrik Petersen Ysted, hvorved Retten administreredee af Oberraedmend Kort Høyer. Begge Parter Glødt°. Henrik Petersen forklarede, at han ikke af Malioe har Laget naget Dokument, men nente, et som han var eita-dindens aands broder og lan til Logemente i hendel Hus, raa har han ikke havt nogen Betenkning derved, at han mod sin egen Kammernøkkel oplukkede hendes Spisekammerdør, ei i anden tanke end at faa sig noget Bred til Mrendevin, og fendt han da et Drev under sin Brodere Haand, hvilket han vilde gjennemimse, og da han hevde gjonnemlest det, leverede han det igjen i hendes
Dom: Denne Proeee her eit udspring af, at Persille Jeeobsdtr. skal vare freskoomen arveperta søgnieg hos hans broder Henrik Pet-ersen, fyrinspektør her i Amtet. Hvis nogen Forseelse er gjort, sum er den gjort mod hans Brodor og ikke mod hans 1.1:etru allene. Hendel Mand glem ee er bortreist, mem forfelge denne Sag hvis han vil.”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *