Den første Gjølmesli som vokste opp på gården Gjølmesli: Anders Jonsson f: 1763

Gjølmesli familien –> Anders Jonsson f: ca. 1763 Lomunddal i Orkdal, Sør-Trøndelag d: 1829 i Orkdal

Dette er på en tid da fortsatt de aller fleste bønder i Trøndelag var leilendinger, og kristendommen og kirken hadde en meget sterk posisjon i det norske samfunn. De største landeierene var kongen, adlen og kirken. På denne tiden var Norge underlagt Danmark (1537-1814). Dvs at de ikke eide gården, men bare leier gården av jordeier. Anders sine foreldre var Jon Rasmusson (usikkert fra hvilken gård han kom fra pga at det er flere personer som heter det samme i Orkdal og Meldal), og Marit Endresdatter (usikkert fra hvilken gård hun kom av samme grunn som for Jon).  Jon og Marit blir de første i vår blodlinje som blir leilendinger på Gjølmesli gården. Anders Jonsson gifter seg med prestedatteren Anna Cathrine Antonsdatter og overtar leilendings-kontrakten etter sine foreldre.

Anders Jonsson ble født i Lemundal ifølge kirkebøkene, så hans foreldre må ha bodd i dette området før de kom til Gjølmesli.
Lemundal er en gammel skriveform for Lomunddal, en dal som ligger i skillet mellom Orkdal, Meldal og Rindal, og hvor folk har, og har hatt tilhørighet i alle tre kommuner. Følgende er et utdrag av Orkdalsboka IV, s. 139: ”
Da Dreyergodset vart selt, fekk Rasmus tilslaget og sat med garden til 1748, da han overdrog den til sonen, Jon Rasmusson, for 55 riksdalar. Jon var gift 2 gonger. Første gongen med Kari Larsdotter. Ho drukna våren 1760 under overfart over Orkla og etterlét seg 3 born: Rasmus, f. 1752, Kari, 1753 og Randi, 1757. Jon vart andre gongen gift med Marit Endresdotter. Så uheile kyrkjebøkene er, veit vi ikkje kvar konene var i frå. Da mannen var avliden i 1765, sat Marit att med 5 mindreårige born, 3 frå første ekteskapet åt mannen og med 2 frå sitt eige ekteskap, Endre og Anders. Alt same året mannen var død, fekk ho halde skifte og bryllaup for andre gongen. Garden vart taksert for 470 riksd., og valet på ny ektemann fall pa Nils Eriksson Perslia. Og medan armoda på den tida grein ein tilmøtes i mest alle heimar, med pantsette gardar både til 1., 2. og tildels 3. prioritet, sat Marit og Nils Lomunddal som reine kaksar. Dei hadde inga pantegjeld, stor buskap og rikeleg med innbu.Garden hadde 2-høgda stugulån med både daglegstugu og nystugu med kover attåt, og buskapen talde 20 stor- og 35 småfe og 2 hestar. Dessutan hadde dei pengar ståande på renter i grannelaget. Men rette inntrykket av velstanden i denne heimengjev elles skiftet etter Marit i 1780. Borna med andre mannen var: Jon Nilsson, 4 år, Guri, 14, Ildri, 11 og Gunhild, 9 år. Buskapen var auka med 3 storfe. I kontantar og uteståande krav hadde buet 96 riksdalar, derimellom 4 dalar hos Anders Endresson Lysevoll, truleg broren til Marit.”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *